Hanne Haugan er 23 år gammel, kommer fra Forsand, og er medlem i Villingur Islandshestforening. For tiden jobber hun som pleieassistent på Forsandheimen og jobber i stallen på Fossanmoen Islandshestsenter.

Hest har alltid vært en del av livet hennes. Hennes mor har vært og er fortsatt veldig aktiv i islandshestmiljøet og er både B-instruktør og lokallagsdommer.
- Det har gjort at hest har vært veldig tilgjengelig fra jeg var veldig liten, men jeg startet vel først på rideskole i en alder av 7 år, forteller hun.

Men, etter flere år på hesteryggen var det nok. Hanne kom til et punkt hvor hun følte seg metta på hest og så mer på det som et mas, enn glede. Hun fant andre interesser som fenget mer i øyeblikket. Samtidig flyttet hun til Drammen av ulike grunner og fullførte skole og læretid.

I april 2020 flyttet hun tilbake til Forsand. Hanne var fast bestemt på at hun ikke skulle begynne med hest igjen, men at hun heller kunne låne en av moren sine en gang i blandt om hun ville, når hun følte for det.

Hanne var tilskuer på Sydvestmesterskapet 2020, og her begynte en følelse å blomstre.
- Jeg tror de fleste som driver med hest kjenner til den følelsen når man er på stevne som tilskuer - man får automatisk veldig lyst til å ri i øyeblikket.

Hun fikk spørsmål om hun ønsket å starte igjen, men var veldig bastant på at hest skulle hun ikke ha. Men følelsen av å «ri i øyeblikket» forsvant ikke.

- Mamma hadde hesten sin oppstallet hos Bjarne Fossan, og en dag jeg var innom ble jeg litt interessert i en hoppe, og jeg hadde lyst til å prøve henne. Hun ble solgt etter noen uker, og jeg syns det var litt trist, forteller hun.

Så fikk hun tilbud om å prøve Birkir. Det klaffet med en gang og Hanne kjente rideglede fra første sekund. Hun måtte bare ha han.

Birkir fra Fossan er en 7 år gammel hingst etter Merkur fra Fossanmoen og Gná fra Krossi.
- Han er en trivelig 5-gjenger med godt potensial. Vi er i bli-kjent fasen, men jeg vil beskrive han som en veldig åpen, ærlig og snill hest, smiler hun.

For mamma Iren Haugan var det var en stor overraskelse at hun kom tilbake på hesteryggen.
- Hun var helt fast bestemt på at riding skulle hun ikke gjøre mer, for det var hun helt ferdig med.

Nå er det igjen diskusjoner i heimen om hester og riding. De går på samme treninger med Steinar Clausen Kolnes. Selv om Iren og Hanne kan være uenige, velger Iren heller å være støttende og ikke legge seg opp i hennes vei videre med Birkir, men hun hjelper til hvis hun spør og trenger råd.

- Vi har igjen fått en felles plattform å fylle dagene med, og det varmer mammahjertet, forteller Iren.

Sammen med mamma Iren, står hun oppstallet på Fossanmoen Islandshestsenter, som ligger på Forsand. Her er det stor stall med 40 bokser, hvorav noen brukes til privathester. Her har de tilgang på stor ridehall, dressurbane, ovalbane og longeringshall samt flotte turmuligheter så langt øye kan se.

Terapeutisk

For Hanne er det er veldig gøy å være tilbake i miljøet.
- Jeg syns at islandshestmiljøet er et trivelig og sosialt miljø. Jeg hadde glemt hvor terapeutisk det er fra hesteryggen. Jeg fokuserer kun på meg selv og hesten, og legger som regel vekk alt annet i øyeblikket.

Nå ser hun frem til at hun og Birkir kan lære og kjenne hverandre bedre og utvikle seg sammen til et team. Hun har også lyst til å prøve seg på konkurransebanen etterhvert.
- Men der igjen er det svært viktig for meg at jeg gjør dette for meg selv og fordi jeg syns det er gøy!

Iren har flere ganger stilt seg spørsmålet om hvorfor mange faller fra i en viss alder.
- Hadde vi visst hvorfor de faller av, hadde vi bedre klart å forhindre det. Når spesielt jentene faller av, tror jeg det har å gjøre med ytre faktorer. Utdanning, nye venner, de vil utforske andre sider av livet, forklarer hun.

- I vår sport som andre grener er man avhengig av at foreldre er med. Blir det mye oppfølging, tror jeg tidsklemma for mange er en faktor.

Iren mener miljøet også er viktig for å hindre frafall.
- Det å bli sett uansett nivå, og ikke bare fokusere på konkuranseryttere, men vise at bredden er like mye verdt, forteller hun.

Iren vil gi en honnør til NIHF som har satt barn, unge og fritid på kartet, med turkonkurranser hvor alle kan delta uansett nivå. Der kan fritidsryttere få vist seg fram. Det tror hun er viktig - at det også er fokus på allsidigheten og bredden.