22 år gamle Victoria Vindum holder til i Sandefjord, jobber deltid i en kiosk og studerer digital markedsføring ved Gokstad Akademiet.

Ved siden av studier og jobb har hun en kjærlighet til islandshest, og har sin egen med navn Flugger Frá Sólheimum.
- Han er på mange måter det jeg kaller min lille «pennydrøm». Han er en vallak født i 2006, og har vært min siden 2018. Han ble på ett tidspunkt vist til 7,69, så han fikk ikke lov å forbli hingst gitt, ler hun.

Hun forteller at Flugger er en litt spesiell type, men utrolig takknemlig å være med.
- Han kan være litt halv-skeptisk med nye ryttere og foretrekker helt klart å ha få folk å forholde seg til. Til gjengjeld, gjør han det meste for rytteren sin og er utrolig arbeidsom og lærevillig!

Aldri kjedelig

Da Victoria kjøpte han var han ganske var og generelt sett ukomfortabel med seg selv. Ikke noe glad i å bli fanget og ofte anspent under ridning. Etterhvert som han har fått tid og plass har han utviklet seg til å bli en morsom, kjærlig og ikke minst fartsglad hest.
- Livet er aldri kjedelig med Flugger. Ikke minst ser han jo ganske kul ut, med sine blå øyne, påpeker hun.

Flugger er oppstallet i Sandefjord hos Cecilie Reiersen. Der står han på utegang med tre hopper og har sitt helt egne lille harem. Der trives de begge kjempegodt. De har fine turområder, ridebane og rundpaddock.

Førstegangshest

Flugger er den første hesten Victoria eier selv. Før det har hun ridd litt av hvert, enten som fôrrytter eller når hun har ridd på rideskole.

I 2017 fikk hun en ukes lang ridetur over Kjölur på Island i 18-års gave av foreldrene hennes. Det hadde vært en drøm lenge - en hel uke med hest, og få oppleve ekte islandshester på Island.
- Det kan jo ikke bli stort bedre.

Første dagen var det særlig en hest som fanget øyet hennes; en fiery pinto med to blå øyne.
- Det var bokstavelig talt kjærlighet med første blikk, men det tok likevel ett par dager før jeg fikk ridd han. I mellomtiden red jeg flere veldig forskjellige hester hver dag, og falt mer og mer for rasen. Så utrolig morsomme og enkle de var å ha med å gjøre!

Da hun endelig fikk ri Flugger var hun utrolig gira, og han levde heldigvis opp til forventningene.
- Han var veldig oppmerksom, komfortabel og regulerbar. Ingen andre klarte leve opp til han resten av uka, og det tok alt jeg hadde å ikke pakke han ned i kofferten da vi reiste. Men jeg måtte reise fra han, da helt uvitende at jeg skulle kjøpe han litt over ett år senere.

Enveis-billett

Da Victoria kom hjem, var noe av det første hun gjorde å søke på sommerjobb hos selskapet hun red hos på sagaøya, Eldhestar. Den fikk hun. Året i mellom red HUN en holsteiner hun hadde på fôr, men savnet islandshestene.

Juni 2018 reiste hun til Island med en enveis-billett, med en plan om å returnere til Norge om tre måneder.

Jobben hos Eldhestar gikk ut på å ri ut å hente flokken på morgenen, sale på hester, guide turer rundt gården, og være med som guide på de lengre turene.
- Drømmejobben, mimrer hun tilbake.

Men som guide må en også være i stand til å hjelpe gjestene med å få til tølten på hesten sin, og det ble en bratt læringskurve for Victoria. Hun fikk det ikke helt til selv i begynnelsen, men med 10 timer på en hest hver dag, og masse rom for prøving og feiling, kom det seg fort, og det var mye moro underveis også.

Ett par måneder senere fikk hun endelig lov til å kjøpe Flugger, og derfra ble læringskurven bare enda brattere.
- Så litt tilfeldighet er det vel at jeg startet med islandshest, men jeg tror det var meant to be at jeg skulle være der å møte Flugger.

Ikke dro hun hjem etter tre måneder heller, hun ble på den magiske øya i intet mindre enn to år.
- Oops, ler hun.

Lærer sammen

Frem til nå har Victoria og Flugger bare lært sammen - lært å trave, lært å ri i form i tølt (og ikke kikke på himmelen), flere forskjellige dressurøvelser, og ikke minst å samarbeide om å ha det gøy sammen.

Denne sommeren har de også begynt å finne gleden i litt stevner.
- Vi fokuserer mest på å ha det moro sammen, og at han skal ha en sunn og frisk kropp og psyke, forklarer hun.

Flugger har lært henne utrolig mye, og hun har utviklet seg masse som hestemenneske og rytter i de to årene hun har hatt han.

- Han har også lært meg å være mer tålmodig, og å kunne ta ett skritt tilbake å se på en tilsynelatende kjip situasjon med en annen innstilling. Om han for eksempel ikke finner traven en dag, kan vi heller jobbe med tølt. Da blir vi begge fornøyde, heller enn å være frustrerte over at ting ikke funker den ene dagen.

Drømmer om NM-deltakelse

Victoria håper og tror at det fortsatt er mer potensiale å hente ut av Flugger, og hun vet at det er mer å hente ut av seg selv.

Deres kortsiktige mål er å bli bedre på å ri pass, og stille i femgang etterhvert.
- Ellers hadde det vært veldig gøy å være med på NM neste år, forteller hun.

Men Victoria har ikke alltid vært en like selvsikker og stabil rytter som hun er i dag. Da hun var liten var hun en ganske nervøs rytter, noe som har har satt henne tilbake veldig ofte.

- Tør ikke, tør ikke, tør ikke. Det har aldri blitt til et vil ikke, heldigvis, men det har vært ganger det har vært vanskelig å finne gleden i noe som bare er skummelt. Etterhvert som jeg er blitt eldre, samt de årene på Island har jeg heldigvis vokst ut av det. Nå finner jeg heller glede i de litt ekstra spicy hestene, enn at magen knyter seg og frykten tar fatt i meg. Det gjør hestegleden enda større, smiler hun.

Og de beste minnene har hun fra tiden på Island. Det var ren magi for henne.
- Tølt bak flokken, gjete unghester, pass på svarte strender, galopp på endeløse grusveier og late kvelder på beitet. Bare stunder fylt med glede, latter og frihet!

- Islandshester kan virkelig gjøre det meste, avslutter hun.